Hyperbolisk posisjoneringssystem

Fra og med 40-tallet, i radioposisjoneringssystemet, utviklet Roland (Long Range Navigation, Loran) A / C, Taiwan-kort (DECCA), Ami Gamma (Omega), for eksempel en rekke hyperbolske radioposisjoneringssystemer, disse Posisjoneringssystemer har sine fordeler, på tidspunktet for hele perioden spilt en viktig rolle, er et svært viktig posisjoneringssystem, for tiden på grunn av fremveksten av satellittposisjoneringssystem eller vil gradvis stenge ned.

Det hyperbolske posisjoneringssystemet består av to deler, som er satt opp på kysten av transmisjonsstasjonssystemet og skipets posisjoneringsinstrument som brukes til å motta systemet. I henhold til det forskjellige pulssignalet som sendes ut, og metoden for å bestemme tidsforskjellen, kan det hyperbolske posisjoneringssystemet deles inn i:

(1) Puls-hyperbolisk posisjoneringssystem, ved å måle tidsforskjellen mellom pulsignalene til to senderstasjoner, oppnår posisjonslinjen, for eksempel Roland et system.

(2) Fase-hyperbolisk posisjoneringssystem, ved å måle faseforskjellen mellom de kontinuerlige bølgesignalene til to senderstasjoner, oppnår den buede posisjonslinjen, for eksempel Taiwan Card og Ami Gamma-systemet.

(3) Pulsfase-hyperboltposisjoneringssystemet er tidsforskjellen mellom pulsignalet til to senderstasjoner, og fasefrekvensen av bærefrekvensen i signalkuvertet bestemmes, og derved oppnås den hyperboliske posisjonslinjen, slik som Roland C-systemet. På grunn av anvendelsen av moderne elektronisk teknologi i skipets lokaliserer det hyperbolske posisjoneringssystemet, realiserer den automatiseringen av den hyperbolske posisjoneringen. For tiden åpnes det meste av lokatoren, så lenge innspillingen til de valgte stasjonene og annen relevant informasjon, kan lokatoren automatisk (kontinuerlig) visningsplassering (breddegrad og lengdegrad) ikke behøve å trekke på sjøkartene. Noen lokalister har også navigasjons- og beregningsfunksjoner som ofte brukes i navigasjon.